S T A R H E I M S B U D A

Iver Starheim fra Stårheim giftet seg med Inga, f. Berg. Hun var datter av kjøpmann Andreas Berg som var fra Jølster, og var kjøpmann på Raudeberg. Iver etablerte seg også som kjøpmann, og ca. år 1920 bygget han sjøhus med forretning. Familien bodde i sveitserhuset som står litt lenger oppe, - på den andre siden av veien. De hadde noen mål dyrket jord, låve med fjøs og litt buskap. Låvebygningen brant ned for noen år siden.

Til å begynne med drev han fiskemottak, men dette var ikke særlig praktisk fordi det var utilstrekkelig dybde for båtene som skulle levere. På nordfjorddialekt kalles dette “dårlig tilflòt”. Det ble til at man sluttet med fiskemottak, og drev det som det lå til rette for: Assortert landhandel. Det ble bygget en kai at tre slik at båter fra Måløy Ruteselskap kunne legge til for å losse varer til butikken. Før veien ble utvidet var det en platting av tre mellom denne og buda.

Alex Refvik og hans bror Johannes leide plass i buda i 1950-årene. De bygget da tørkeritunnel av betong langs vestgavlen. Seinere ble veien utvidet, og da delvis over tørkeritunnelen. Men høydene har ikke stemt godt overens. En del av tunneltoppen utgjør et fortau som ligger lavere enn veibanen, men butikkgolvet ligger igjen langt lavere enn dette fortauet. Dørene er blitt kuttet i underkant, men dette var ikke tilstrekkelig. Under Kystkulturlagets reparasjon er de blitt hevet for å få slutt på at vann trenger inn i huset.

Bjarne Starheim tok over forretningen etter sin far. Han hadde utdannelse som gartner, og drev et lite gartneri. På butikken solgte han for det meste klær. Han leide betjening, mens han selv arbeidet i gartneriet. Til tider har første etasjen vært utleid til andre firma, men tunnelen er liten og har portene på siden, så den var ikke særlig rasjonell. Det er blitt fortalt at her ble fisken vasket og gjort klar for tørking, men deretter tørket på andre tørkeri.

Buda har ellers vært brukt som lager for emballasje og annet gods. Trolig for å gi mer plass for utleie ble det bygget et tilbygg på nordsiden og ett ved østgavlen. En annen forandring som er blitt gjort, er at butikkvinduene som opprinnelig hadde “korspost” med 3 fag i bredden, seinere har fått innsatt speilglassruter. I de to vinduene i østgavlen i loftetasjen er fagene fra de opprinnelige butikkvinduene.

Bjarne Starheim døde i 1996. Kystkulturlaget i Vågsøy kjøpte bygningen med tomt i 2001, og begynte straks arbeidet med å sette buda i stand. Det ble lagt inn vann og tilknyttet kommunal kloakk. Taket ble satt i fullgod stand. Kledning, vinduer og dører ble reparert eller skiftet. Bygningen ble malt med sin opprinnelige rødfarge etter at den hadde vært lysegrå i mange år. Tilbygget ved østgavlen ble fullstendig fornyet. Butikkinnredningen har vært forandret, og deler av den har vært oppbevart og er blitt funnet. Ett av utstillingsvinduene er blitt ført tilbake til noe nærmere sin tidligere utførelse, men arbeid med butikken har hittil ikke vært prioritert. I loftsetasjen er innredet møterom med kjøkken, og i 2. etasje sanitærrom.

Det aller meste arbeidet er blitt gjort på dugnad som er blitt ledet av Arve Idar Utnes. Utbetalingene er kommet opp i ca.600 tusen kroner. 61,5 tusen er mottatt i offentlig stønad. Sparebanken Vest har støttet oss med 35 tusen kroner. Over en halv million er skaffet til veie gjennom lagets innsats. I tillegg kommer dugnadsarbeid inkl. bruk av privat verktøy og utstyr pluss diverse materiell som enkelte medlemmer har hatt til overs, og gitt til laget. Dessuten har UNU as latt oss bruke stillas og personløfter vederlagsfritt. Dette er betydelige verdier som ikke er ført i regnskapet.

I Kystkulturlaget i Vågsøy kan vi nå glede oss over å kunne ha et tjenlig møtested med forankring i vår lokale kystkultur.

Skrevet av Dagfinn Hessevik, som har hatt hjelp fra Per Starheim, Reidar Berg og Roald Halsør til historikken.