Båter og kulturobjekter.

Femkeipingen Hammer, overteke frå Jakob Hammer på Hopland sommeren 1997.

Femkeipingen Hopland overteke frå Per Helge Hopland på Hopland i oktober 1995.

Seksæringen "Reinen" motteke fra Bjarne Reinen 2006.

Båten ble satt i stand vinteren 2006-2007 og brukt på landsstemnet til Forbundet Kysten i Horten sommeren 2007.
Ansvarlig for restaureringa var Torfinn Kråkenes.

Med denne båten fikk Kystkulturlaget i Vågsøy pris for "best vedlikeholdte åpne fartøy" på landsstemnet.
I løpet av vinteren 2008 er det laget mast til båten, og den vil bli rigget med gaffelseil.

Dory som hjelpebåt vil nok for de fleste være ensbetydende med snurpedory som var i bruk da en ikke hadde notvinsj eller kraftblokk.
Langt mindre kjent i dag er de doryene som var brukt under fiske med line eller juksa. Doryene ble gjerne kalt lofotdoryer.

En slik dory har Kystkulturlaget fått som gave fra Willy Blålid. Kanskje er dette den eneste som fortsatt finnes i vårt distrikt.

Den har dimensjonene: Lengde ca. 5,2 m. Bredde ca. 1,75 m. Dybde i riss ca. 0,7 m.

Doryen var hjelpebåt for en skøyte som het Anna. Den tilhørte Jørgen Blålid. (1886-1972) Skøyta hadde lugarplass til et mannskap på 6-7 mann, og var m. a. brukt på Lofotfisket.
Om bord i Anna hadde de 2 doryer. Den som Kystkulturlaget har fått, er den nyeste, - den eldste er gått tapt.
En er kjent med at det i nærområdet hvor doryen er kommet fra, var to andre båter som også hadde slike dorryer.
Ifølge Martin Blålid var det to mann om bord i en slik dory. Det er keiper bak fremste og tredje tofte, men ikke bak tofte nr. 2 forfra. En må derfor regne med at rom mellom 2. og 3. tofte ble brukt som fiskerom.

En vet at slike doryer ble bygget i Bjørkedalen. Den har flat bunn, tofter og binger er løsbare. Akterspeil, sider og stevn er utoverhellende slik at det var mulig å stable den ene opp i den andre på dekket i moderfartøyet som også kunne være et fiskedampskip.

Doryer var også i bruk på våre kanter etter at fiskedampskipene var tatt ut av bruk. I Årbok for Nordfjord 1998 er det skrevet om en ulykke med en slik dory i midten av 20-årene.

I forbindelse med Helderekspedisjonene finner en tittelen dorybas. (F. T. 23.03.31) Om disse ekspedisjonene finner en i Fiskarsoga for Sogn og Fjordane (s.182): “På desse ekspedisjonene der det delvis stod utanlandsk kapital bak, var det òg ein del frå Sogn og Fjordane som var med som mannskap.
Fisket etter kveite og torsk blei drive som linefiske frå doryar, …” Om opprinnelsen til bruk av slike doryer finner en også i Fiskarsoga (s.99): “Det var derfor eit stort framsteg då ein i byrjonga av 1890-åra tok til å bruke lettare doryar etter amerikansk mønster. Ein av føregangsmennene på dette området var Lars Ask frå Askvoll. Denne Ask var litt av ein eventyrar som farta vide omkring, m. a. var han nokre år i Amerika der han dreiv fiske ved New Foundland. Seinare kom han til Ålesund for å ta skippereksamen, og då var han med på å lære sunnmøringene å bruke doryar.”

Som det framgår av ovenstående ble slike doryer tatt i bruk her til lands i 1890-årene.
I en notis i Fjordenes Blad er det opplyst at en av de første fiskedamperne her i distriktet var utstyrt med 6 doryer. Så seint som i begynnelsen av 50-årene vet en at de var i bruk under Lofotfisket.

Innsamling av data: Dagfinn Hessevik.

Kvalheimsfæring mottatt fra Ole Mathisen.

Nordfjordfæring (Kommer).

Hein motor.

Motoren var kjøpt av Mons Vågsberg. Båten som motoren ble montert i het Lisken og hørte til på Kulen. Den ble deretter solgt til Johan (Samuelsen?) Vedvik i Vedvik.

I 1949 ble båten satt på land. Eieren løste fra kjølerørene, og fylte opp med solar.
Det var meningen at båten skulle senkes, men Johan Solvik (-1988) fikk vite det, og fikk ta over motoren for å restaurere den. Den har siden vært plassert i et naust i Vågsvåg inntil Kystkulturlaget fikk overta motoren i 2005.

(Skal overdras til Fiskerimuseet dersom dette blir realitet.)

Denne motoren er trolig bygget på lisens i Norge. Av skriftlig informasjon som er skaffet til veie av finner en mål som indikerer at motoren er av type GB. Den skulle da yte 5 HK ved normal drift med turtall 420 o/min. Før avsendelse fra verkstedet skulle den være kjørt med 10 HK.

Motoren veier ca. 650 kg.

Kilder: Trygve Vedvik, Dagfinn Hessevik og Rune Thistel.